//

With strange aeons even death may die

paris wednesday.

Jeg har sommerkjole og hvit neglelakk og ansiktsmaske som lukter havre. Jeg kan ikke lenger huske sist det ikke var sol og varmt ute. All snøen smelter. Alt dette minner meg om sommeren totusenogtolv og det gjør meg glad. Sommeren totusenogtolv var en god sommer. Den beste på lenge. Jeg var veldig lei meg for at jeg skulle flytte fra Vestskogen, men jeg klarte allikevel å bruke tiden godt føler jeg. Jeg har veldig mange gode minner fra den tiden og jeg håper jeg får gode minner fra sommeren som kommer nå også. Jeg kan ikke tro at vi er i April allerede. Forrige April føles så kort siden. Jeg hadde høy hestehale og strikkegenser med katter på. Jeg hadde akkurat begynt å se på Marble Hornets og jeg hadde akkurat begynt å høre på Lana Del Rey. Jeg husker jeg dro på mange loppemarked og luften ute var så frisk og skarp og vinteren var endelig over. Det føles som i går, men det er et år siden. Det er så rart. Jeg synes vanligvis at tiden går fort, men det siste året har gått spesielt fort føler jeg.

Empire State Of Mind (13)

Jeg har fri i morgen (hurra!) så jeg tror jeg skal gå på biblioteket. Jeg har snakket litt med folk og jeg har bestemt meg for at jeg slutter på jobben en måned tidligere enn planlagt. Altså Juni. Sånn at jeg kan ta sommerferie og bare koble av litt før skolen begynner til høsten. Det er bare litt over to måneder. Det er overkommelig. Og så er det to måneder med fri. Jeg tror jeg skal bruke de månedene til å bli ordentlig kjent med stedet jeg bor på nå. Jeg begynte i jobben min bare en uke etter at vi flyttet inn så jeg har liksom ikke fått ordentlig tid til å utforske dette stedet. Jeg tror jeg kommer til å føle meg mer hjemme her når jeg kan si at jeg kjenner alle veier og alle skoger og alle strender sånn som jeg gjorde på det gamle stedet. Så i sommer kan jeg nok se frem til en god del midnattsturer med sykkel og lommelykt. Som i gamle dager. Jeg tror de neste månedene kommer til å bli kjempebra. Jeg føler meg bedre enn på veldig lenge.

Untitled

Untitled

Jeg spiste forresten alt for mye godteri i ferien. Jeg kjenner det med en gang når kostholdet begynner å glippe litt. Jeg føler meg så slapp og dårlig og kvalm hele tiden. Det skjer som regel alltid i påskeferien og juleferien og det resulterer i at jeg ikke klarer å se på godteri eller tung mat i lang tid fremover. Selv utenfor disse ferien er jeg egentlig alt for flink til å spise godteri. Jeg spiser godteri nesten hver dag. Jeg er heldig siden jeg - foreløpig - ikke legger på meg av det, men jeg synes fortsatt ikke det er bra. Når jeg ikke spiser godteri merker jeg liksom hvor lite jeg egentlig spiser av vanlig mat. Vanligvis er det bare godteri, godteri, godteri og to-tre små måltider med vanlig mat. Jeg lever liksom på godteri og jeg har gjort det så lenge jeg kan huske. Jeg skal prøve å bli flinkere. Jeg skal også begynne å sykle til jobb så snart vi får sykkelen ut av garasjen, så det + null godteri. Jeg kommer til å bli den supermodellen altså.

morning

Er utrolig lei av håret mitt nå, men det er ingenting å gjøre med det. Jeg vil ikke klippe det og jeg kan ikke farge det. Jeg har alltid gjort masse med håret mitt, så selv om jeg sparer håret mitt får jeg sånne anfall hvor jeg bare har kjempelyst til å forandre alt. Det er vanskelig å fortelle meg selv at jeg ikke kan det. Noen ganger har jeg bare lyst til å klippe håret skulderlangt og farge det blondt, men jeg vet at jeg kommer til å angre og gråte om jeg gjør det. Det er bare sånne dumme rykk. Håret mitt er blitt ganske langt nå. Nesten så langt som da det var på sitt lengste på denne tiden i fjor. Jeg måtte klippe en del i fjor sommer fordi jeg hadde så slitte tupper. Denne gangen har jeg heldigvis ingen slitte tupper - jeg har vært flink til å stusse dem ofte og jeg har bare farget det en eller to ganger siden jeg klipte det. All good. Jeg er jo egentlig bare teit. Jeg har spart så lenge og drømt så lenge om å ha det håret jeg har nå. Jeg skal ikke gi det opp så fort. Nå skal jeg ikke snakke mer om håret mitt. Når jeg først begynner klarer jeg ikke stoppe.

Untitled

♡ Oblivion - M83 (feat. Susanne Sundfør)

Hemmeligheter #9

Ni innlegg, wow. Dere har mye å si. Dette innlegget blir ikke like langt som de forrige, men jeg synes fortsatt det er fint å dele hemmelighetene jeg får. Tidligere hemmelighet-innlegg kan dere finne på den gamle bloggen min her. Og formatet er det samme som før. Hemmeligheter står i vanlig skrift og mine kommentarer står i kursiv. Takk til alle som sendte inn. Det er så fint å lese om dere.

Untitled

Jeg elsker mat, men er redd for å bli feit.

Pappa har et alkoholproblem, og det ødelegger både han og alle rundt han. Det vondeste er at han ikke innser/innrømmer at han har det.

Kan ikke forestille meg hvordan det er å leve med noe slikt. Jeg håper det går bra med faren din og alle rundt han på en eller annen måte. Jeg håper han innser det, sånn at det kan bli bedre.

Jeg vet ikke helt om jeg faktisk vil dø, eller om det bare er en tanke - en slags plan, kanskje - som bare ligger gjemt bak i hodet mitt. Jeg har søkt opp masse som selvmord og forskjellige metoder og vet mer enn en alle jeg kjenner, kanskje mer enn jeg burde. På en side så tenker jeg at jeg ikke vil dø, at jeg vil oppnå det jeg drømmer om. Men på en annen side så føler jeg at jeg kunne dødd idag og innerst inne ikke hatt noe imot det. Jeg er sliten av livet - livet jeg ikke lever, en gang. Noen ganger tror jeg at den eneste grunnen til at jeg ikke tar mitt eget liv er at jeg ikke klarer å påføre meg selv smerte, eller at jeg ikke har de riktige midlene. Jeg føler altså at om jeg hadde hatt et glass foran meg, et glass med en væske jeg kunne tatt én slurk av og dødd umiddelbart, da hadde jeg mest sannsynlig tatt den slurken. Det hele er så forvirrende. Det er ingen som vet om det, ingen som mistenker det. Kanskje det er for det beste.

Jeg kjenner meg faktisk veldig mye igjen i det du skriver. Jeg håper det går bra med deg og at du finner ut av ting. Skal ikke skrive 'internettklem' for det er så teit når folk gjør det, men du skjønner.

c u l t u r a l i c o n

Jeg har en som elsker meg, men på grunn av flere omstendigheter kan jeg ikke være med han. Det gjør meg trist.

Det er alltid hun andre. Vennene våre går til henne. Lærerne legger merke til henne. De skryter av henne for en treer, men sier ingenting på min sekser. Alle ser det hvis hun er lei seg, alle blir glade hvis hun er glad. Guttene også. Jeg er egentlig ikke misunnelig, jeg bare skulle ønske at noen så meg også.

HappyThankYouMorePlease

Jeg har blitt misbrukt hele livet, på mange måter. Mest seksuelt, i en lang stund kom alt det vonde tilbake og alt gikk nedover, nå har jeg litt kontroll igjen, bittelitt.

Forrige november skulle jeg ta livet mitt. Jeg hadde bestemt det. Jeg hadde gjort klart. Jeg hadde bestemt for hvilken dag. Jeg leste min daværende favorittbok og ble ferdig med den akkurat dagen før. Jeg ringte mormoren min for siste gang. Jeg gjorde alt. Og jeg var klar. Den dagen jeg skulle dø, så prøvde søsteren min å ta livet sitt for tredje gang, og jeg måtte passe broren min mens moren min dro på sykehuset med henne. Jeg måtte passe han lenge, for moren min måtte bli igjen på sykehuset med søsteren min. Hun ødela for meg. Jeg hater henne. Hadde det ikke vært for henne så hadde jeg vært dø nå. Og jeg skulle så inderlig ønske at jeg var dø. Men nå vet jeg ikke om jeg kan gjøre det. Ta livet mitt, mener jeg. Jeg er livredd for at døden ikke er noe bedre enn dette.

Håper det går bra med deg. Jeg tror du bryr deg veldig mye om familien din - selv om du sier du hater søsteren din - siden du valgte å passe på broren din heller enn å bare ta livet av deg og gi slipp på alt sammen. Kanskje det er en god ting?

Jeg er dritforelsket i en gutt som har kjæreste. Iblandt håper jeg på at de slår opp, kun så jeg kan prøve meg uten å virke som en hore. "Hun andre". Du vet. Skikkelig egoistisk, men sånn er det.

Jeg synes egentlig ikke du er egoistisk som tenker slik. Du kan ikke velge hvem du forelsker deg i og det er heller ikke noe galt i å håpe at de slår opp. Jeg synes ikke det er riktig å gå inn for å ødelegge for dem på noen måte, det er å gå litt for langt, men det er ikke egoistisk å ønske at de skal slå opp.

Untitled

Jeg er besatt av penger.

Jeg er ulykkelig forelsket i en person som bor langt vekke, og jeg har så lyst til å fortelle henne alt, si akkurat det jeg føler uten at det skal føles kleint, flaut, uten at jeg skal være redd for hva hun sier, hvordan hun reagerer, men jeg tør ikke. Jeg vil bare at hun skal vite dette.

Hvis du er ordentlig forelsket synes jeg du skal fortelle henne det. Dere har ingenting å tape på det sånn egentlig. Og om noen var forelsket i meg tror jeg at jeg hadde hatt lyst til å vite det. Uansett om jeg ikke følte det på samme måte. Go for it, mann/kvinne. Wager all, og så videre.

I told my friends I had lost weight since I became a vegetarian. Truth is: I became bulimic shortly after, that's how I lost weight.

Jeg tror jeg er forelsket i lillebroren til en av mine beste venninner. Han er nesten like gammel som meg, men han går i en klasse under meg. Jeg har bursdag sent på året, og han har bursdag tidlig på året. Problemet er det at han tross alt er lillebroren til venninnen min, som er ett år eldre enn meg. Jeg er ofte på besøk hos henne, og da er jo han også der. Jeg vet ikke om han liker meg også, og av og til virker det sånn, og av og til ikke. Dette gjør meg veldig forvirret. På en måte ønsker jeg at han ikke liker meg, og at jeg slutter å like han, sånn at det ikke er noen sjangs for at det blir oss. Jeg tror venninnen min ville akseptert det om det ble noe, samtidig som jeg tror hun hadde blitt veldig skeptisk, og jeg vil ikke risikere å miste henne, for hun er en av de beste jeg har. Hjelp.

tara

Jeg føler at det er så stor forskjell mellom personen jeg er inni meg og den personen andre ser. Alt for stor forskjell.

Jeg kunne ønske jeg ikke var så sinnsykt sjalu. Det ødelegger alle forholdene mine, men jeg klarer ikke stoppe det selv om jeg er bevisst på det. Hvorfor er det sånn?

Jeg kunne ønske jeg hadde guts nok til å bare sette meg på en buss og aldri komme tilbake. Jeg er sikker på at jeg hadde vært lykkeligere om jeg gjorde det, men jeg tør ikke på grunn av forpliktelser og tanker om hva andre kommer til å si. Jeg vil bare starte på nytt for meg selv. Er så lei av det livet jeg lever her.

Jeg tror alle føler det slik nå og da, men jeg tror du kan endre mange ting i livet ditt uten å dra til et annet sted. Du sitter ikke så fast som du tror.

sedative. 04

Send hemmelighet

Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013
» PROFIL
» OM MAREN
» ARKIV
» BLOGLOVIN'
hits