« forsiden

I'll wager all the hazards of love

Untitled

Noen ganger har jeg bare lyst til å legge ned hele bloggen min og aldri se tilbake. De dagene når jeg føler at jeg ikke har hatt noe å skrive om på ukesvis og halvparten av kommentarene jeg får er reklame. Så kommer jeg på hvorfor jeg egentlig gjør dette. Siden jeg begynte å blogge på AboutTheMoon i slutten av 2009 har jeg bygd opp et ganske stort arkiv av innlegg. Hver gang jeg føler meg nostalgisk for en tid i livet mitt kan jeg bare åpne opp arkivet mitt og lese innlegg jeg skrev i f.eks. Mai 2011. I dag har jeg hørt på The Hazards of Love-albumet til The Decemberists, som jeg nå forbinder aller mest med i fjor høst. Og mens jeg hørte på det leste jeg innlegg fra Oktober og November i fjor. Det var så fint. Det blir som en slags gigantisk dagbok jeg bare kan hoppe inn i når som helst. Jeg har skrevet så mye og jeg husker ikke mesteparten engang. Ikke før jeg leser det i hvert fall. Er det noen som føler det på samme måte? Når jeg leser i arkivet mitt på denne måten husker jeg hvorfor jeg blogger og det gir meg mye inspirasjon.

We children of the zoo

Påskeferien gjør meg rastløs, men det er egentlig deilig å være rastløs igjen. Jeg elsker å sette meg ved skrivebordet mitt - i bare nattkjole og dyne - klokken seks om morgenen og bare spille TF2 hele morgenen. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til jeg må tilbake på jobb, men jeg gleder meg bare enda mer til jeg slutter på jobb til sommeren. Jeg har skrevet om det før, men når jeg snakker om jobben min snakker jeg om et program jeg er i plassert i av NAV. Det er et program for alle - men spesielt ungdom - som sliter psykisk og med rus og slikt. Det skal liksom være arbeidsrettet, men jeg gjør ikke stort annet enn å sitte i en stol og se ut av vinduet og vente på å gå hjem. Det hele er egentlig bare en stor vits og jeg teller ned dagene til jeg kan si meg ferdig. Tre måneder igjen. Jeg klarer det. Og når jeg begynner på skolen igjen til høsten vet jeg at jeg kommer til å klare det. Fordi jeg er friskere nå, men også fordi jeg aldri har lyst til å ende opp i et slikt 'program' igjen.

Untitled

under the volcano.

Jeg tenker ofte på hvor fint det hadde vært om jeg kunne våkne opp en dag å være tretten år gammel igjen. Med all kunnskapen jeg har nå. Som om de siste syv årene bare hadde vært en drøm. Jeg hadde gjort alt riktig om jeg fikk den sjansen. Om det er noe jeg hadde solgt sjelen min for, så er det det. Eller kanskje jeg bare har hørt for mye på Cross Road Blues.

Chloé

Er det forresten noen som har lyst til å sende meg en hemmelighet eller to? Jeg savner alltid å lese dem. Jeg har et par til overs fra forrige gang jeg spurte, så om jeg får noen flere kan det hende det kommer et innlegg! Du kan sende inn her. Det er helt anonymt, verken jeg eller noen andre kan se hvem du er og alt det der. Tusen takk, jeg blir kjempeglad. (For de uinnvidde - du kan lese mine tidligere hemmelighet-innlegg her. Det er åtte av dem.)

Untitled

♡ The Hazards of Love pt. 4 - The Decemberists

4 kommentarer

Katrine Ü

29.03.2013 kl.16:57

Åh, det med tilbakeblikk i arkivet er akkurat det som holder blogginga mi noenlunde i live også! Det er virkelig gull verdt å se tilbake på av og til :) Påskeferie er herlig, man havner liksom i en boble. Ser ikke helt frem til alt starter neste uke, jeg heller, men bra du har en positiv innstilling til å gjennomføre de 3 neste månedene! Det skal nok gå :) Plutselig er det gått 3 måneder!
Cecilie

29.03.2013 kl.21:33

Jeg vil gjerne sende deg en hemmelighet, men jeg bare kommer ikke på noen for øyeblikket. Jobber med saken.

Jeg er uendelig glad for at jeg ikke er 13 år gammel, samtidig som jeg heller ville ha vært det enn 16.

Hvilken linje skal du gå?
Le Garcon Perdu

29.03.2013 kl.22:02

Jeg liker bloggen din veldig godt, så jeg håper at du ikke legger ned bloggen selv om det nok kan gå tregt både med kommentarer og egen skrivemotivasjon. Min blogg er helt ny, så jeg kan love deg at det går tregt. Tregt som i flat statisikkstrek flere dager i strekk, og det gjør meg trist. Men siden du gav meg litt motivasjon til selv å forsette, lover jeg å bli flinkere til å legge igjen en kommentar til deg. God påske!
tine katrine

30.03.2013 kl.17:55

Derfor blogger jeg også - for arkivet sin del. Det er jo koselig med kommentarer og slikt også, men noen ganger blir jeg veldig fristet til å bare fjerne kommentarene fordi jeg føler at det ødelegger litt noen ganger, som når man nesten ikke får noen kommentarer og begynner å lure på om man har skrevet noe veldig teit. Virker litt befriende å bare skrive uten å tenke på om man får mange kommentarer eller ikke, men tror jeg hadde savnet de få kommentarene jeg får.

Og nav altså... Å jobbe i en bokbutikk høres fint ut, men hvis du bare sitter og gjør ingenting nesten hele tiden forstår jeg godt at du ikke liker det noe særlig.

Og ja, jeg har også tenkt MANGE ganger at å kunne få leve livet sitt på nytt hadde vært flott. Å kunne ta alle valgene på nytt. Men så tenker jeg samtidig at det er bortkastet tid å tenke tilbake på alt man har gjort feil og bare angre hele tiden, tar bare mye energi og gjør en trist. Bedre å bare akseptere det som har skjedd og prøve å ta bedre valg i fremtiden. Pluss alle de dårlige valgene man har tatt har gjort/alt det kjipe som har skjedd har jo gjort meg til den personen jeg er i dag, og jeg liker hvordan jeg er. Skulle jeg forandret på noe ville det nok være å bli veganer mye tidligere, å aldri begynne på vidergående, og å ta bedre vare på helsen min så jeg kanskje hadde sluppet å være så syk som jeg er i dag.

Ohoi, lang kommentar...

Skriv en ny kommentar

» PROFIL
» OM MAREN
» ARKIV
» BLOGLOVIN'
hits