« forsiden

Memory lane

Dette er et innlegg jeg egentlig har hatt lyst til å skrive lenge og i helgen fant jeg en haug gamle bilder på en ekstern harddisk i en skuff. Så hvorfor ikke nå! Her har jeg prøvd å oppsummere både meg selv og de syv siste årene gjennom gamle bilder av stygge hårfrisyrer, eyeliner, My Chemical Romance, forsøk på selvironi, og hårextensions verdt flere tusen kroner. For bare noen år siden hadde jeg ikke vist disse bildene til noen, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger blir flau over gamle bilder. De er en del av meg og jeg synes det er fint å se tilbake på. Selv om jeg ikke alltid skjønner hva jeg tenkte på. NB! Om du har lyst til at jeg skal beholde et eneste snev av kulhet i dine øyne anbefaler jeg å ikke lese videre.



På disse bildene er jeg tretten år gammel. Jeg synes det er litt morsomt at jeg har nesten samme sveis nå som jeg har på det første bildet i dette innlegget. Bortsett fra at det nå er litt lengre og at jeg har litt mer kontroll på luggen. Det er liksom blitt en full circle.



Det var 2005 ok?! Jeg gikk for det meste i klær jeg hadde arvet fra kusinen min. Bik Bok ca. 2000? Folk spurte meg om de virkelig solgte slike klær på Bik Bok. Jeg er ganske sikker på at Bik Boks salgstall minket på grunn av meg det året. Bik Bok var nemlig en big deal når jeg var yngre. Om du ikke hadde klær fra Bik Bok var du ikke kul. Jeg tror det er derfor jeg handler så mye på Bik Bok i dag. Ble hjernevasket som ung. Egentlig synes jeg at jeg var ganske søt her, men så gjorde jeg noe forferdelig...

Jeg klipte av meg alt håret sommeren jeg fylte fjorten! Seriøst, på listen min over ting jeg angrer mest på er dette kanskje på topp fem. Tenk så langt hår jeg hadde hatt i dag om jeg bare hadde latt det være i fred! Men det blir verre...

Jeg farget det knall rødt... Dette koblet med mørkebrune øyenbryn og det faktum at jeg ikke visste hva sminke var gjorde at jeg så ut som et vrak. Legg også merke til jakken min, paraplyen, og den orange ryggsekken. Legg også merke til at søsteren min og broren min prøver å holde et smil imens jeg bare har gitt opp. Jeg ble tvunget med i dyreparken. Og ja, det er lov å le av dette.

På denne tiden hørte jeg ikke noe særlig på musikk, jeg hadde ikke noen ordentlige venner, og jeg passet liksom ikke inn noen steder. Men så!

Høsten 2007 var jeg lei av meg selv så jeg farget det nå litt lengre håret mitt lyst og jeg gjorde som de fleste andre femtenåringer i 2007: jeg begynte å høre på My Chemical Romance. Jeg begynte å få venner som likte samme type musikk som meg og jeg passet liksom inn for første gang i livet mitt. Her har jeg på meg bukser fra barneavdelingen på Kappahl fordi det var det eneste stedet de hadde rutete bukser. Du var the shit om du passet inn i dem. En av de få gangene høyden min har kommet til nytte. Jeg hadde også et ballerinaskjørt fra H&M i størrelse seks år. Jeg tror jeg hadde flere klær fra barneavdelingen enn noe annet på den tiden. Det og tusen t-skjorter med forskjellige band navn på.



Her står jeg på Hove og venter på Panic! At the Disco.



Så happy. Håret ble brunt igjen og jeg tuperte det ihjel hver dag.

Nille sto for mitt første møte med extensions. De var av plast eller noe sånt og ble helt ødelagte etter to-tre bruk. Bildet over er redigert i hjel forresten, men det er mammas feil. Og jeg hadde akkurat oppdaget eyeliner.


Fire bilder fra da emofeberen min var på sitt verste. Her er jeg blitt seksten år gammel. Legg merke til at jeg prøver å ta et kult og edgy bilde i speilet imens broren min leker med katten på sofaen i bakgrunnen. So hardcore. Jeg hadde også konstant sorte ringer rundt øynene fordi selv om jeg hadde oppdaget eyeliner hadde jeg ikke enda oppdaget sminkeservietter. Alexander, hvis du leser dette: hva så du i meg? Er nesten mer flau på dine vegne altså, haha.

Så farget jeg hele håret rosa! Jeg synes fortsatt det var dritkult og jeg kan ikke tro at jeg faktisk fikk det så sjokkrosa. Jeg er ganske sikker på at dette er grunnen til at håret mitt ikke lenger vil ta farge. Men det var verdt det. Jeg var den kuleste kid'n i gata. Dette var vinteren 2008/2009. Når våren kom bestemte jeg meg for at jeg skulle være scene queen.




Vil helst ikke dele hvor mye penger jeg brukte på å få håret mitt til å se slik ut. Jeg synes faktisk at jeg så bra ut når jeg ser tilbake på det nå. Når jeg tenker tilbake på de siste årene er det denne tiden jeg savner mest. Det var da jeg endelig begynte å føle meg sikker på meg selv og hvordan jeg så ut. Jeg gikk på Design & Håndverk og en klassevenninne lærte meg mye om riktige måter å sminke seg på, noe jeg desperat trengte. Isabell: du leser ikke dette, men du ruler. På denne tiden lot jeg ikke meg selv spise mer enn ett måltid om dagen noe som førte til at jeg mistet mesteparten av de ekstra kiloene jeg virkelig trengte å miste. Jeg vet at å la vær å spise ikke er den riktige måten å slanke seg på, men på en måte er jeg glad for at jeg gjorde det også.



Briller uten glass i var ganske stort når jeg var sytten. Disse bildene ble tatt rett etter at jeg begynte på Service & Samferdsel, men jeg sluttet etter bare en måned og begynte å jobbe på Fretex. Der jobbet jeg fra September 2009 til Februar 2010. Her hadde jeg allerede begynt å tone ned stilen min en del, selv om jeg ikke var helt klar over det.

I November 2009 skjønte jeg at jeg ikke kunne ha extensions for alltid og at om jeg ville ha langt hår på ordentlig måtte jeg begynne å spare. Når jeg tok ut extensions'ene var håret mitt så mange forskjellige lengder og så tynt at jeg bestemte meg for å bare klippe mesteparten av. Jeg hadde en kort bob den vinteren.

2009 var over, håret mitt vokste kjempefort, og jeg tror alle skjønte at vi ikke var femten lenger og at det var på tide å legge vekk emostilen. Jeg bestemte meg liksom ikke, men det bare skjedde. Jeg begynte å kle meg mer normalt, jeg brukte ikke hårspray lenger, ikke noen tykk eyeliner, og musikksmaken begynte å endre seg. Jeg begynte også å skjønne at ikke alle kunne gå med alt og at noe av det beste du kan gjøre om du vil se bra ut er å finne ut hva som kler akkurat deg.



Den sommeren husker jeg at jeg kjøpte en blomstrete kjole, en tynn grønn parkas, og en skulderveske i brunt skinn. Det er ikke så lett å bygge opp en hel garderobe på nytt (spesielt ikke en som har bestått av ballerinaskjørt, klær fra barneavdelingen, og band t-skjorter) og det er enda vanskeligere å finne ut av hva du vil ha i garderoben din og hva du ikke vil ha. Jeg hadde disse tre tingene jeg likte og jeg tror jeg bare begynte å bygge rundt dem. Det tok ganske lang tid før jeg klarte å skjønne at jeg ikke var klærne mine. At jeg kunne være konservativ og kjedelig i klesveien og fortsatt være en unik person. Noen ganger savner jeg å liksom høre til en "stil," men jeg synes også det er deilig å bare kjøpe det jeg synes er fint og la det være min stil.

Og her er jeg i dag! Jeg har forandret meg ganske mye. Noen ganger ser jeg meg selv i speilet og jeg prøver å huske at jeg en gang var en awkward jente med gutteklipp og orange ryggsekk. Det er liksom så langt unna. Og det er jo det. Seks år. Det er lang tid. Spesielt når man er ung. Jeg tror jeg skal være litt teit å avslutte dette med et bilde av meg som 13 ved siden av et bilde av meg i dag, som 20. Og en sang av et band som har betydd ganske mye for meg gjennom mitt relativt korte liv.

 



Hvem var du for syv år siden og på hvilke måter har du forandret deg?

18 kommentarer

wondersoftea

03.03.2013 kl.18:04

Åå kuleste jeg har sett!! jeg begynte å lage et hår-innlegg fra 2012 igår faktisk! vel, jeg håper jeg fortsatt har noen bilder fra min emo, goth og scene-tid igjennom ungdomskolen haha. det er veldig morsomt å se tilbake på
k.

03.03.2013 kl.18:17

du er så søt! emo-perioden min er noe av det beste som har skjedd meg, tbh. (og det er ikke det du vil høre siden du sparer håret ditt, regner jeg med, men jesus kristus du kler bob!)
Marlene

03.03.2013 kl.18:22

Meg for syv år siden? "Emo", deprimert og lubben. Meg i dag? Plain/kjedelig (aka ingen spesiell stil), apatisk og normalvektig (tror jeg). Aner fortsatt ikke hvem jeg er.

(Du var, og ER fortsatt, utrolig skjønn og pen, da.)
Maria.

03.03.2013 kl.19:46

Det er så rart å lese dette, for jeg kjenner meg innmari igjen, hadde på en måte glemt det hele. Var tretten, MCR var det beste, farget håret svart og klipte det av. Føler at når jeg ser disse bildene så ser jeg ikke bare på din fortid, men min også. Hele denne homogene massen så mange var del av i 07/08/09, på en måte var det jo ganske fint. Jeg tror jeg ble lei av alt det svarte, så ble det gradvis flere farger og jeg ble blond og plutselig ser jeg meg i speilet og er en helt annen. Men det er godt å ha kommet til et slik punkt hvor man kan se tilbake, tenke at man var skikkelig teit, men likevel ha respekt for den man var, om du skjønner. Det var en veldig viktig periode i livet mitt selv om det er flaut å se tilbake på.

Forresten syns jeg du er dritpen. Etter å ha sett så mange bilder av deg nå er det liksom det jeg sitter igjen med. (Til og med når du hadde kort, rødt hår og orange sekk. Noe skikkelig sjarmerende over det, syns jeg. Kall meg gal.)
tine katrine

03.03.2013 kl.20:14

Likte dette innlegget skikkelig godt!

My Chemical Romance minner meg om da jeg hadde begynt på vidergående i nabobyen og for første gang bodde på hybel, og egentlig hadde det ganske crap selv om jeg hadde venner og jobb og alt. Reklamen for den nye cden dems gikk hele tiden på tven, så derfor minner dem meg om den tiden. Husker de var sååå kule og at vi sto forran hovedscenen på hove hele dagen for å få stå helt fremme når de skulle spiller (og når de endelig kom på scenen klikket alle og rev meg bort, så plutselig var jeg 20 meter fra scenen, haha!). Ser litt ut som om vi gikk igjenom ganske mye av det samme, bare at jeg aldri ble så ekstrem i den stilen. Var ikke tøff nok til det, pluss det vel egentlig var en stemme et sted som sa at jeg egentlig ikke likte de klærne på meg selv selv om det så fint og kult ut på andre. Hadde også en veldig fargerik periode! Tror jeg må grave frem litt bilder og lage et slikt innlegg selv.

Syns forresten du kledde bob'en veldig godt!
mina

03.03.2013 kl.20:32

Vi har alle hatt en klein periode hahaha... Husker jeg var helt sinnsykt emo og scene i 9. klasse. Håret mitt har virkelig fått gjennomgå, hahaha.
isabel

03.03.2013 kl.21:25

Hahaha, elsker det, er som å se...meg selv. men yo, de hadde rutete bukser andre steder enn på barneavdelingen, jeg fant noe på carlings. Jeg føler forresten at jeg har sett veldig mange av de bildene tidligere. Du var vel på nettby du også?
Michelle

03.03.2013 kl.21:58

Veldig kult innlegg! Og æææ, dette var nesten som å se gamle bilder av meg selv. Når jeg var 13 var jeg nesten prikk lik som deg når du var femten, med pandaringer rundt øynene, band-tskjorter (Hadde tre stykker med MCR) og heelt annen sveis enn jeg har i dag. Det hadde vært svart i et par år, før jeg klippet det guttekort bak med en lengre sidelugg foran. Sweeet ass. I anledning skoleball farget jeg hele luggen turkis, og senere fikk jeg jammen meg en liten coontail også. Pleide å supplere med Hello Kitty-klemmer og sløyfer. Og ÅH hadde nesten glemt skoene jeg gikk hull i (foruten svarte converse, selvfølgelig): Svarte vans med røde flaggermus http://a4.ec-images.myspacecdn.com/images02/64/09d46c79702b463b9a08e6af086be804/l.jpg

MCR betydde forresten veldig mye for meg også, og selv om jeg aldri hører på dem lenger ser jeg fortsatt på den dagen jeg så dem live på Hove som en av de aller fineste i mitt liv. Det var virkelig stas.
ingeborg

03.03.2013 kl.23:41

haha, jeg synes du alltid har vært kjempesøt. du var kjempesøt med bob, og femtenårige meg ville elsket scene-deg.

da jeg var tolv eller deromkring hadde jeg midtskill og helt rett hår som hang ned som to papirark, slik at ørene mine stakk ut. så sluttet jeg å klippe meg hos nabodamen, fikk litt bølger og syntes grønn øyenskygge var kjemppekult. da jeg nærmet meg niende klipte jeg håret mitt kort, og så kjempekort, en stund hadde jeg omtrent to cm langt hår bak, og det sluttet jeg med omtrent da en gutt i klassen sa jeg hadde "nakkeskjegg". haha. i niende var jeg emo på et sted hvor ingen brukte internett eller visste hva emo var (jeg brukte sort neglelakk og hørte på the killers, og siden de kalte seg dreperne ble jeg raskt kategorisert. ungdommer, altså.) jeg tror egentlig jeg har hatt ganske kort hår siden, jeg har bare lært meg å ordne det, fått pannelugg og bedre venner. haha.
peter pan.

04.03.2013 kl.01:39

Ilu, Maren <3 Du er så søt og fin hele tiden og det er så gøy å se tilbake på bilder jeg husker at du publiserte for første gang! Alltids fint å finne en fellow MCR-frelst emokid med påtatt, ufullstendig stil når du selv er en MCR-frelst emokid med påtatt, ufullstendig stil <3 For jeg husker ikke helt hvem jeg var for syv år siden, men jeg husker hvem jeg var for seks år siden? Jeg har ingen harddisk full av gamle bilder (den kræsja <//3) til å forklare det, men jeg hadde en meter langt hår som jeg farget mørkebrunt og ikke kunne fatte hvorfor ikke ville stå til alle kanter når jeg så hardnakket forsøkte å tupere det! The black parade-genser; stripete i sort og hvitt, selvsagt, sort skjørt med tyll under, høye strømper, FORSKJELLIG FARVEDE CONVERSE MED MØNSTREDE LISSER, rød øyeskygge Rundt (!) den tykke eyelineren hele veien rundt øyet, kanonmange spenner i luggen og ikke minst fingerløse hansker i røde og sorte ruter. Med buttons på. Mange buttons. For gjett om jeg skulle lyse statement selv om jeg ikke hadde annet funnet ut av verden enn at jeg selv eksisterte og at det i seg selv var litt kjipt.

Vi klarte å bli ganske okei jenter begge to likevel da? Tror jeg og du hadde en litt lik syklus når det gjaldt å finne ut av sin egen stil, trekke fram litt selvsikkerhet og selvstendighet og komme over den emogreia. Selv om vi er litt snåle. <3
andrea

04.03.2013 kl.10:42

for sju år siden gikk jeg vel i 6. klasse og hadde ræva selvtillit. det var starten på emo-fasen min, og jeg så helt jævlig ut. haha. men jeg fant meg selv på den tiden, og jeg har aldri vært redd for å være den jeg er siden. nå går jeg i det jeg vil, men godt er det at emo-stilen forsvant for flere år tilbake. my chem er fortsatt favorittbandet mitt, og jeg går fortsatt i bandmerch innimellom. men jeg synes det er helt okei, selv om mange (og kanskje du) synes det er ganske så teit.
andrea

04.03.2013 kl.19:35

//så fint å høre (og litt trist, det med at du kastet t-skjortene og nå kanskje angrer litt)!
Mikaela

06.03.2013 kl.02:44

Herregud, for syv år siden var jeg elleve år og brukte all min energi på å se mest mulig mystisk ut. Jeg var inne i en fase hvor jeg var overbevist om at jeg var kjempe ond og rar, og kledde meg derfor kun i svart og hadde store øredobber med dødningsskaller. Dette markerte vel egentlig starten på min emo periode også, for året etter klippet jeg hull i alle min jeans, kjøpte stripete strømpebukser og tigget til meg et par med converse og begynte å henge på rockehuset. (altså i Halden så har vi noe som heter rockehuset, som når jeg var "emo" var det beste som fantes og det vare bare en haug med emo og scenekids og band og blabla.. nå derimot så er det et sted hvor alle typer ungdommer drar)
ingeborg

08.03.2013 kl.13:05

åååh dette er så gøy! tror jeg har fulgt deg siden du var ca.16 (??) kan isåfall huske når du hadde langt hår! blogget du da, eller har jeg sett deg på nettby? hahah

10.03.2013 kl.02:46

dette var nesten som å lese om seg selv. emotiden var den viktigste tiden i livet mitt, til tross for at den kun varte i to år (nå er kill all your friends nesten ferdig og jeg ligger i senga mi og gråter.) jeg føler på en måte at det var en bevegelse/stil/tenåringsfase som bygde grunnmuren til den personen jeg er i dag, til tross for at det var mye som var teit med det.

jeg elsker dette innlegget. skulle ønske jeg fant en ekstern harddisk i en tilfeldig skuff, sånn at jeg kunne sett slike flaue bilder av meg selv også, men alle mine ligger tapt inne på nettby. jeg tror forresten jeg så deg der inne noen ganger, nå som jeg ser scene-bildene av deg (hva var brukernavnet ditt? kanskje jeg husker det (herregud jeg føler meg så gammel, det føles så lenge siden.))

dette var et veldig fint innlegg. ble ganske emosjonell av å lese det.

elsker ponchoen til søstra di, forresten.
Maren Elisabeth

10.03.2013 kl.03:10

Anonym: Takk for så fin kommentar ♥ Jeg het corpsekid på Nettby. Var ganske aktiv der i 2008/2009. Savner Nettby ganske mye i grunn, det var et fint sted.

"Emoårene" mine var nok de beste årene i livet mitt. Så langt.
merci pour le venin

10.03.2013 kl.18:42

den siste anonyme kommentaren var fra meg, haha. glemte å skrive i feltene. og ja, jeg husker deg, nå som du sier du het corpsekid. nettby var veldig fint, faktisk. mye bedre enn facebook, sånn egentlig.
Gitte

11.03.2013 kl.22:15

Å, emo-bølgen! Jeg hadde et litt blandet forhold til den, en del av meg hadde skikkelig lyst til å se sånn ut, en annen del synes kanskje det var litt ... teit. Jeg vet ikke helt, men jeg har absolutt hatt min svarte band-t-skjorte- og musikk-bedreviter-periode. Jeg var faktisk på Killers-konsert forleden og begynte å mimre tilbake til 2005 0g 2006 musikkmessig. Og teknologimessig. Det var jo startfasen for Facebook, Youtube, Twitter og alt slikt. RIP Nettby, Piczo og thesims.no.

Skriv en ny kommentar

» PROFIL
» OM MAREN
» ARKIV
» BLOGLOVIN'
hits