« forsiden

Fear and loathing

Hører på U2. Håret mitt begynner å bli ordentlig langt igjen og jeg har begynt å gå med sideskill. Jeg liker å dra fingrene gjennom luggen og ned gjennom håret. Den siste uken har vært OK. Jeg tror jeg har bestemt meg for å begynne å prøve. Det siste året eller noe sånt har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noe annet enn å ligge helt stille i mørket og ikke gjøre noe. For noen uker siden satt jeg i en kinosal og hørte Anne Hathaway synge I Dreamed A Dream. Akkurat da følte jeg at den sangen kunne vært skrevet av meg. Jeg er så lei av å vente på at mennesker som allerede har gitt meg opp skal komme tilbake til meg. Jeg tror jeg begynner å innse at jeg aldri betydde like mye for dem som de betydde for meg. Story of my life.

Det har skjedd ting i livet mitt som gjør at jeg ikke lenger klarer å stole på andre. Spesielt ikke nye mennesker. Jeg tror automatisk at alle har en eller annen skjult agenda. At ingen tar kontakt med meg bare fordi de vil bli kjent med meg. Jeg er hyggelig mot alle jeg møter, men jeg holder dem på en trygg avstand. Jeg smiler og er glad, men jeg lar ikke noen vite noen detaljer. Selv her er det ting jeg ikke tør å dele. Som jeg aldri kommer til å dele med noen fordi de få jeg har delt det med har endt opp med å svikte meg. Jeg er så ung, men jeg føler meg så gammel. Som om de siste fem årene har vært hundre år. Jeg skjønner ikke hvordan så mange hendelser og følelser kan pakkes inn i fem små år. Og nå er jeg sliten.

For litt over fem år siden farget jeg håret mitt blondt og bestemte meg for å prøve. Det var enten det eller å ta livet av meg selv. Nå er jeg der igjen. Er det noe jeg har blitt god på er det å transformere meg selv. Droppe alt og bare starte på nytt. Jeg tror jeg må ha vært en kameleon i mitt forrige liv. Håret mitt vil ikke lenger ta farge, men en sideskill og en ny jakke får holde. With or without you.

http://open.spotify.com/track/4PYuPoNfBHN0I8LMKN7Ued

10 kommentarer

ingeborg

05.02.2013 kl.00:39

det er så vondt å lese og vanskelig å forstå at du må kamuflere deg, som om du ikke er bra nok slik du er. du er et av de mest intelligente, interessante og vakre mennesker jeg har møtt (det føles som om jeg har møtt deg), og jeg ønsker virkelig at du får det godt. jeg håper du ikke gir opp, fine maren elisabeth. klem.
Chrilo

05.02.2013 kl.02:40

jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. jeg liker å holde til og med mine nærmeste på en trygg avstand.
E.S.

05.02.2013 kl.10:09

jeg har også kjent på det du beskriver i det andre avsnittet og vet hvor slitsomt det er å hele tiden være på vakt. jeg tror at man må prøve å innse at de alle fleste mennesker vil deg vel - eller i hvert fall at ytterst få ønsker det motsatte. i det hele tatt er det jo sjeldent man går rundt og tenker negative tanker om mennesker og da spesielt mennesker man ikke kjenner (det er vel heller sånn at man går og overanalyserer tig man selv har sagt og gjort.) det er så trist å høre at du har blitt sviktet - som ingeborg sa så er det så vanskelig å forstå. jeg håper at du etter hvert kan lære å stole på mennesker igjen, til tross for vonde erfaringer.

klem.
tine katrine

05.02.2013 kl.14:05

Story of my life too. Mennesker er vanskelig, klarer aldri helt å forstå dem.
wondersoftea

05.02.2013 kl.14:26

Du er så vakker og intelligent og fin og bra, håper på en eller annen måte at problemene løser seg opp for deg. Og jeg håper du får styrke til å fortsette videre, for det fortjener du virkelig. <3
pines

05.02.2013 kl.15:35

det er trist at du føler at du må prøve når det er så mange her som liker deg akkurat slik som (det virker som om) du er. (jeg synes uansett du er veldig pen. vet ikke om det betyr noe, det gjør det sikkert ikke (annet enn at jeg blir supercreepy), men jeg synes du er veldig vakker)
emma

06.02.2013 kl.17:50

det er så trist at du har det sånn, og om det var noe som helst jeg kunne gjort med det hadde jeg gjort det uten å blunke.
what the water gave me ▲

06.02.2013 kl.20:20

<3

jeg blir så trist at du skriver at du har det sånn, det er så.. dumt. du fortjener alt det bra og fine. håper på alle måter at ting ordner seg for deg og at det blir bra snart <3
Cecilie

07.02.2013 kl.19:02

Det er så leit å lese at det er sånn du har det. Skulle ønske det var et magisk ord/pille/frukt/grønnsak/hva-enn som kunne gjøre alt ting godt. At du fremdeles har alt det du har vært igjennom i bakhodet, fordi det er det som gjør deg til den du er, men at alt var fint likevel.

Jeg var også blond for fem år siden. Det var så mange blonde i klassen min, så jeg farget det brunt. Jeg passet ikke inn, jeg var fra en helt annen verden enn det de var. Jeg følte meg mange tiår eldre enn dem og ville gjøre forskjellen enda mer tydelig, sånn at alle skulle se det. Jeg ville ikke passe inn, bare være akseptert.

U2 <3

// Man skulle nesten tro at du ville blitt litt mer opprørt over at noen har så stygge drømmer om deg, men må si du kler rødt.

Og ja: Hurra! (Det er notert i "Mine bragder"-boken.)

Klem <3
Bianca Emilia

09.02.2013 kl.23:25

hele tiden bitte litt på vakt.

Skriv en ny kommentar

» PROFIL
» OM MAREN
» ARKIV
» BLOGLOVIN'
hits