« forsiden

Highwire Poetry

dresses

Jeg hører på The Cure og drikker juice. Jeg prøver å få helgen til å vare så lenge som mulig, men den blir allikevel aldri lang nok. I kveld skal jeg se Stanley Kubricks Lolita og i morgen skal jeg og Molly kanskje på kino å se Les Misérables. Jeg gleder meg til begge deler. Jeg har begynt å finne litt glede i film igjen, etter å ha vært uinspirert lenge. Det går i perioder med meg når det kommer til inpirasjon. Noen ganger vil jeg ikke gjøre noe annet enn å ligge stille. Andre ganger ser jeg nye filmer, finner ny musikk. Tegner, skriver, tenker. Når jeg virkelig tenker føles det som om jeg har gått uker uten å tenke i det hele tatt. Det er som om noe liksom "vekker" meg, og det kan være nesten hva som helst. Siden jeg egentlig ikke har noen venner eller noe sånt, er det kunst som gjør livet mitt spennende. Og kunst kan være så mye forskjellig.

Untitled

"Among other things, you'll find that you're not the first person who was ever confused and frightened and even sickened by human behavior. You're by no means alone on that score, you'll be excited and stimulated to know. Many, many men have been just as troubled morally and spiritually as you are right now. Happily, some of them kept records of their troubles. You'll learn from them - if you want to. Just as someday, if you have something to offer, someone will learn something from you. It's a beautiful reciprocal arrangement. And it isn't education. It's history. It's poetry."

Untitled

Untitled

tears are the words our heart cannot express.

Jeg tenker på alle bøkene jeg har lagt bak meg. Jeg kjenner dem så godt. Jeg kjenner dem ut og inn. Så tenker jeg på alle bøkene jeg kommer til å lese. Som jeg ikke vet noe om. Som jeg ikke vet hva heter engang. Men en dag kommer de til å være i fortiden og jeg kommer til å kjenne dem som gamle venner. Litt som med nye klær. Når du kjøper en ny genser føles den fremmed, ny og ikke-deg. Så blir den en del av garderoben din og du tenker ikke over det. Det er det som er så fantastisk med bøker. Det kommer aldri til å ende. Millioner av bøker er allerede skrevet og millioner av bøker kommer til å skrives. Man kan aldri lese alle, men man trenger aldri å lete lenge etter en bok å lese heller. Det er så fint.

Untitled

Tjueåttende Desember totusenogelleve skrev om jeg alle de ensomme menneskene og alle menneskene som er akkurat som deg eller meg og hvor fint det hadde vært om vi bare kunne finne hverandre. Det er rart å lese gjennom arkivet mitt for jeg finner tanker jeg har tenkt før, men som jeg har glemt for lenge siden. Det hadde vært fint om vi bare hadde en måte å finne alle de menneskene som er like oss selv på. Og om alle vi som er ensomme bare kunne bli kjent med de andre som er ensomme. Hvorfor kan ikke verden være litt sånn?

11 kommentarer

k.

19.01.2013 kl.23:09

kunst er en fin erstatning for venner.

(en av menneskehetens største feil er at de ensomme holder seg for seg selv og dermed ikke møter hverandre)
Cecilie

19.01.2013 kl.23:45

Jeg vet ikke om jeg liker helgene. Men heller ikke ukedagene, så da er det kanskje ikke så nøye.

Kos deg på kino! Søsteren min så Les Mis i dag og hun sa den var kjempefin, men lang.
Mina

19.01.2013 kl.23:48

<3 the cure <3
wondersoftea

19.01.2013 kl.23:57

Åh ja, tenk å bare kunne møte sin sjelevenn en dag! det hadde vært fantastisk. Føler også at jeg bruker uker og måneder i løpet av året på å ikke tenke, og plutselig tenker jeg på mye igjen. Det er litt merkelig
Tea Stains

20.01.2013 kl.11:30

Jeg har hatt den samme tanken. Hvorfor kan jeg ikke bare møte de menneskene som er som meg.. For jeg vet de er der ute.
k.

20.01.2013 kl.21:00

vil bare si at jeg har sendt svar til deg (endelig) men det kan hende det er litt tungt (vet ikke hvor strenge de er på det), så si ifra hvis ikke du får det til uken [:
Sol Magdalena

21.01.2013 kl.16:38

// Hihi, tusen takk!
Birgitte M.

22.01.2013 kl.08:21

wowoowow, bloggen din er fin
ingeborg

22.01.2013 kl.10:20

jeg misunner nesten forholdet du har til bøker, litt. jeg ble fryktelig ensom da jeg flyttet til oslo uten å kjenne noen, og da var det fryktelig vanskelig å ta kontakt med andre mennesker. jeg fant ut at det hjelper litt å besøke museum. der er det masse folk og alle er på en måte alene, men sammen. (men jeg vet det ikke er det samme.)
Eva

23.01.2013 kl.16:57

Kjære deg. Vær så snill å være sterk. Vær så snill å ikke gi opp. Å lese de første setningene i et slettet blogginlegg på bloglovin er nok til å kjenne seg igjen i. Bare fortsett å puste og å holde ut, vær så snill. Jeg sender deg masse gode tanker og solstråler.

Jeg vet ikke hva som hjelper deg, vet bare hva som hjelper meg når jeg tenker for mye og dagene blir tunge. Jeg fant hvertfall noe tumblr som har hjulpet meg. Leser det bare om og om igjen til alt det tunge er erstattet med håpefulle tanker og glasbilder.

This is for everybody who ever felt lost or worthless. Or maybe both. This is for everybody who wished they lived another life, was another person, were "that" girl or "that" boy. We've all had those days. We have all thought someday that 'today is the end'. Maybe it is today? That we can't handle anymore. We can't take anymore. That its the end of us. You are not alone. And I promise you that some day it will change. It may not be tomorrow, and it may not be this week or month or year even.

But eventually everything will turn around, and it will be worth the wait. It WILL be worth the fight. Don?t let the storm scare you away before the sun peeks out. Today is not the end. Today is just another day, and you will get through it. Some day ?today? will change for the better, and you should be here to see it.
ingeborg

24.01.2013 kl.18:45

jeg håper du får det bedre snart, maren. idag, imorgen, om et år. du fortjener å ha det så mye bedre enn du har. om du noensinne vil gå på kino eller kafe eller sende mail eller noe annet, må du si ifra. jeg synes du er så fin.

Skriv en ny kommentar

» PROFIL
» OM MAREN
» ARKIV
» BLOGLOVIN'
hits